Det virker sikkert som en tåpelig overskrift, men vår puppeguri har slett ikke vært noe begeistret for fast føde.
Vel, om hun har fått det samme som vi spiser, gjerne ferdig tygget, har hun da spist. En brødskalk, elelr en gulrot kan til nød smattes litt på. Men grøt, middagsglass eller egen tallerken med familiens middag har vært uinteressant. Hun har rett og slett snudd ryggen til! Hun har fått sin mor og far til å synge, lage grimaser, festlige lyder og på annet vis holde oppmerksomheten slik at vi har fått lurt inn en skje.
Så har hun, ved hjelp av pappa og puppens fravær nå fått øynene opp for mat. I går spiste hun til gjengjeld et helt middagsglass, en halv joghurt, en kvart skive og noen biter banan til kvelds!
Her er et bilde fra tiden da Amanda synes mat var best i håret…
