Herman, min bror fant huset vårt i Berkeley på nettet.
Jeg ble full av savn i magen når jeg så det, selv om mye er skjedd siden vi bodde der i 1990. Hagen, som var et villniss da er blitt lekker.

Bildene viser ikke det fantastiske utsikten over San Fransisco, Alcatraz og Golden gate som jeg hadde fra rommet mitt.

Tror jeg må ta familien min til California.

Det er lenge siden jeg har skrevet i bloggen. Det er rett og slett for mange dristraksjoner her på verdsveven.

Forum, Facebook , Twitter og surf bruker opp nettfritiden.

Men nå har jeg har barn som skriver og leser og som har lyst til å skrive i bloggen vår, så da kan ikke mor være dårligere.

Jeg blogger igjen.

watch?v=IbTuWFhe9sM

Barna skal spise kveldsmat og Amanda klatrer helt opp i tripptrappstolen sin selv, med bøyle og det hele, for første gang. Hun har ellers nøyd seg med guttas, som selvsagt er lettere å komme seg opp på. Jeg fjerner bøylen hennes og sier halvhøyt “nå har vi ingen baby i dette huset lenger. Kanskje vi skal lage en ny?” Guttene ser på meg og svarer avslappet “nei, det kan du jo ikke mamma, for du og pappa kan ikke lage babyer mer”.

Så kommer det fra Sebastian: Du kan få en av meg. Victoria har sagt at vi skal ha fem, så da går det greit.

Sebastian:

Mamma, jeg er så glad i deg.
Jeg er så glad i deg at jeg vil gifte meg med deg!
For jeg kan gifte meg med en voksen dame selv om jeg er en liten gutt.
Ikke? Men når jeg er tjuefem så!

Det er ikke til å tro at familiens lille baby er blitt så stor.
Det kjennes ut som det bare er noen måneder siden hun kom til verden.

Nå er hun en jente full av futt og vilje, som lærer fort og kan masse.
Språket blomstrer og hun hermer og øver.

Hun er som regel en glad jente, men når trassen kommer er hun sta! Heldigvis er det ikke mye som skal til for å få henne glad igjen. Hun var så sutrete og sinna her om dagen, og jeg lette etter noe som kunne avlede.
Hun fikk et flagg i hånden, og da strålte hun sporenstreks opp og ropte

Hudaaaaaaaaaa!

Hørt fra sengen til Amanda:

Huuudaaaaaa (les hurra)

Hudaaaaaaaaaa

Hudaaaaaaaa

Bade

Baaade

Bade

Baaaaaade

tto (les sko)

tto

ttottottottottotto

Ja!

Den som venter på noe godt osv…

Mamma, jeg vil være snill gutt, men det er ikke så lett…

Sebastian, 6 år.

følelsen av å se lykken og stoltheten i ansiktet til en seksåring som har fått skryt for den flotte tegningen sin.

Synes du virkelig den er fin, mamma! Jeg gledet meg sånn til å vise deg den!