watch?v=IbTuWFhe9sM

Det er ikke til å tro at familiens lille baby er blitt så stor.
Det kjennes ut som det bare er noen måneder siden hun kom til verden.

Nå er hun en jente full av futt og vilje, som lærer fort og kan masse.
Språket blomstrer og hun hermer og øver.

Hun er som regel en glad jente, men når trassen kommer er hun sta! Heldigvis er det ikke mye som skal til for å få henne glad igjen. Hun var så sutrete og sinna her om dagen, og jeg lette etter noe som kunne avlede.
Hun fikk et flagg i hånden, og da strålte hun sporenstreks opp og ropte

Hudaaaaaaaaaa!

Den som venter på noe godt osv…

følelsen av å se lykken og stoltheten i ansiktet til en seksåring som har fått skryt for den flotte tegningen sin.

Synes du virkelig den er fin, mamma! Jeg gledet meg sånn til å vise deg den!

Amanda vil ikke sove. Hun står i sengen sin, jeg sitter på gulvet hennes og ignorerer. Jeg er her, men her er ingen service. Hun er riktig så indignert og kyler smokken sin i gulvet. Jeg lemper den bare opp i sengen hennes igjen, uten å gi henne oppmerksomhet. Hun sier tørst, vann, lager snytelyd og vil ha oppmerksomhet. Til ingen nytte. Hennes mor er alt for opptatt med å skrive dette og holde ut. Da kommer det tynt: Mimmi? Pappa? Mimmi?, – som om hun roper på sin eneste reddning. Vel, det kan tenkes hun får litt vann etter å ha hylt sånn. Før vi begynner på runde 2…

To veldig spente gutter og ikke så rent lite spente foreldre troppet opp på skolens førskoledag. Sebastian var så nervøs at han var mutt og stille. Læreren ropte opp alle barna som skulle være med lærerene videre alene, når alle var ropt opp. Sebastian stivnet til og begge guttene krøp opp på fanget. Når det var tid for å gå, ristet begge av seg nervøsiteten og spratt opp. To litt betuttede foreldre satt igjen og ventet på at foreldremøte skulle begynne.

Etterpå møtet sto alle de spente foreldrene og ventet på barna. De kom springende ut fulle av historier. Vi var alle var enige om at dette skal bli en fin skole å begynne på.

Så bar det i vei til IKEA med lystette gardiner som mål. Amanda skulle få nytt rom!

Og samme dag som våre gutter så starten på sin nye tilværelse flyttet Amanda altså ut av vårt rom og inn på sitt eget.

Her er bursdagsrapporten!

Vi hadde fem spidermenn, en batman, en brannmann, en ninja turtle, en skjørøver, en liten nissejente, en rev (au pairen), en klovn (pappa) og en heks (meg).

Guttene var veldig fornøyde med festen, gavene og ikke minst kakene, som det har vært mye snakk om. Sebastian hadde ønsket seg en fotball-sjokoladekake:

og Mathias hadde bestilt denne i minste detalj:

Festen forløp uten tårer hverken hos bursdagsbarn, som synes det er vanskelig å dele dagen – så neste år får de hver sin, festdeltagere eller vertskap. Vi hadde danselek, mimelek og “sett halen på sjiraffen”:

da gris ble sett på som alt for kjedelig. Jaja, jeg kan hverken tegne gris eller sjiraff, men jeg gjorde et forsøk

Guttene sover endelig, og gleder seg alt til venner og familie kommer på søndag.

Sitat Sebastian:

Sebastian har laget verdens flotteste maskin og vunnet! Bortvondtmaskinen tar bort all vondt fra kroppen. Her tar den bort vondt i hodet. Man tar på seg en Keteator (TM) og så trykker man på de tre første knappene. En liten blå, en sølv og en stor blå. Ikke den oransje, for da slår man av hele maskinen.

Det er normalt å gå i pysjen til kl. ett på første juledag?

Amanda har ullpysjen på ennå, men hun sover, så vi later som ingen ting.
Guttene har byttet fra nye jentedilledeiligpysjer til nye kosedresser.

Vi skal prøve de nye skøytene til guttene i dag før juledagsmiddagen hos mine foreldre, men er alle slitne etter den store dagen i går, så vi drøyer litt.
Svigermor var dessverre syk, så det ble bare mamma, pappa og broren min som kom. Vi fikk det hyggelig likevel, med passelige mengder gaver. Guttene, som vanligvis nøyer seg med et par ting fra godteposen på lørdagen, tok av på sukker og var gira hele kvelden.

Høydepunktet var nissen! Herman påtok seg oppdraget og gjorde en strålende jobb. Guttene trodde på ham og ble helt i hundre når de fikk gitarer! “Er det ordentlig rockegitarer?”

Når vi gikk rund juletreet ville Sebastian helst akkompagnere på gitar.

Jeg fikk en fantastisk gave av mamma. Hun har redigert og fylt opp “Boken om meg” med tegninger, brev jeg har skrevet, bilder og utklipp fra avisen når jeg har vært der.

Jeg hørte nettopp et gledeshyl fra Sebastian sitt rom:
Jaaaaaaaaa, Nissen har vært her og puttet noe i sokken min. Det er noe oppi der! Maaaaamaaaaaaaaa, se jeg har fått godteri!

Fra Mathias sitt rom:
Kan noen slå på lyset? Jeg ser jo ingen ting. Å, jeg har også fått godteri!

Sebastian: Kan vi spise litt med en gang?
Mathias: Nei, Sebastian, vi må vente til barnetv!
Sebastian: Men vi kan jo slå på barnetv nå. Kan vi mamma?

Nå sitter de og ser på barnetv. De er så søte i de nye pysjene fra mamma, som helt klart er jentepysjer, med “Puppy love” og nusselige motiver.

Så fant de sokkene i stuen. De fikk en stor eske geo-mag, som fikk hylende velkomst, og en lydbok med eventyr, så vet vi hva de gjør mens vi ordner julemiddagen. Amanda er oppslukt i sin mobiltelefon fra FisherPrice. Nå får kanskje mamma ha sin i fred?