Publisert i Familiens dagbok | Leave a Comment »
EIRIK HENRIETTE OG MATHIAS DE HAR 1 SYKDOM DE KASTET OP 3 GaMGER
SEBASTIAN VAR ME TIL SYKEHUSET
DOKTOREN SA AT DE MAGENIP
Publisert i Sebastians stilige blogg | Leave a Comment »
Barna skal spise kveldsmat og Amanda klatrer helt opp i tripptrappstolen sin selv, med bøyle og det hele, for første gang. Hun har ellers nøyd seg med guttas, som selvsagt er lettere å komme seg opp på. Jeg fjerner bøylen hennes og sier halvhøyt “nå har vi ingen baby i dette huset lenger. Kanskje vi skal lage en ny?” Guttene ser på meg og svarer avslappet “nei, det kan du jo ikke mamma, for du og pappa kan ikke lage babyer mer”.
Så kommer det fra Sebastian: Du kan få en av meg. Victoria har sagt at vi skal ha fem, så da går det greit.
Publisert i Mathias kule blogg | Leave a Comment »
Det er ikke til å tro at familiens lille baby er blitt så stor.
Det kjennes ut som det bare er noen måneder siden hun kom til verden.
Nå er hun en jente full av futt og vilje, som lærer fort og kan masse.
Språket blomstrer og hun hermer og øver.
Hun er som regel en glad jente, men når trassen kommer er hun sta! Heldigvis er det ikke mye som skal til for å få henne glad igjen. Hun var så sutrete og sinna her om dagen, og jeg lette etter noe som kunne avlede.
Hun fikk et flagg i hånden, og da strålte hun sporenstreks opp og ropte
Hudaaaaaaaaaa!
Publisert i Familiens dagbok | Leave a Comment »
følelsen av å se lykken og stoltheten i ansiktet til en seksåring som har fått skryt for den flotte tegningen sin.
Synes du virkelig den er fin, mamma! Jeg gledet meg sånn til å vise deg den!
Publisert i Familiens dagbok | Leave a Comment »
Amanda vil ikke sove. Hun står i sengen sin, jeg sitter på gulvet hennes og ignorerer. Jeg er her, men her er ingen service. Hun er riktig så indignert og kyler smokken sin i gulvet. Jeg lemper den bare opp i sengen hennes igjen, uten å gi henne oppmerksomhet. Hun sier tørst, vann, lager snytelyd og vil ha oppmerksomhet. Til ingen nytte. Hennes mor er alt for opptatt med å skrive dette og holde ut. Da kommer det tynt: Mimmi? Pappa? Mimmi?, – som om hun roper på sin eneste reddning. Vel, det kan tenkes hun får litt vann etter å ha hylt sånn. Før vi begynner på runde 2…
Publisert i Familiens dagbok | Leave a Comment »
